Den Norske Hizmetbevegelsen

FORSLAG OM FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE AV RADIKALISERING OG EKSTREMISME I NORGE

Innledning

Den Norske Hizmetbevegelsen (DNHB) er en frivilligbasert bevegelse som arbeider for et fredeligere og mer inkluderende samfunn. Gjennom frivillig innsats ønsker samfunnsengasjerte mennesker å bidra til ulike samfunnsnyttige tiltak og møteplasser. DNHB har sitt grunnlag i en menneskesentrert syn og en filantropisk holdning, der man jobber for saker som fremmer inkludering og verdsetter mangfold av kulturer, idéer, verdier og tilhørighet. DNHB fungerer som en plattform for ulike organisasjoner som jobber for de samme verdiene, og har ca 2000 personer med samme idegrunnlag som bor i Norge. I denne rapporten vil DNHB dele sine perspektiver og erfaringer om hvordan ekstremisme kan forebygges. For mer informasjon om DNHB: www.dnhb.no

DNHB legger ved vedlegg som kan være gode eksempler på frivillige organisasjoner og aktiviteter som kan være styrken til å motvirke ekstremisme både direkte og indirekte.

Metode

DNHB har utarbeidet et omfattende forslag om forebygging av ekstremisme i samfunnet gjennom en prosess som har vart i fire måneder. Dette forslaget er basert på en rekke kilder, inkludert en spørreundersøkelse, samtaler med akademiske ressurspersoner, egne erfaringer og aktiviteter som kan forebygge ekstremisme. Prosessen inkluderte også grasrot samtaler for å sikre en bred og inkluderende tilnærming. Forslaget fokuserer på ulike områder som politikk, media, byråkrati og frivillige organisasjoner, og inneholder konkrete tiltak som kan tas for å forebygge ekstremisme i samfunnet. DNHB håper at dette forslaget vil være til nytte for myndigheter, frivillige organisasjoner og andre interesserte parter i arbeidet med å skape et fredeligere og mer inkluderende samfunn.

Forslag om tiltak for bekjempelse av ekstremisme:

1. For å motvirke og forebygge ekstremisme, kan det norske politiske systemet:

1. Motvirke og forebygge ekstremisme

For å motvirke og forebygge ekstremisme, kan det norske politiske systemet:

• Styrke integreringsprogrammer: Øke ressursene og innsatsen for å skape inkluderende og effektive integreringsprogrammer for innvandrere og flyktninger, samt andre sårbare grupper i samfunnet.

• Støtte dialog og samarbeid mellom ulike kulturelle og religiøse grupper: Fremme tiltak og prosjekter som bidrar til å bygge broer og forståelse mellom ulike grupper i samfunnet, slik som dialogmøter, kulturelle arrangementer og samarbeidsprosjekter.

• Øke innsatsen i arbeidet med å bekjempe hatkriminalitet og diskriminering: Styrke politiets arbeid mot hatkriminalitet og diskriminering, samt øke bevisstheten og kunnskapen om hvordan man kan rapportere slike hendelser.

• Styrke utdanning og opplæring: Implementere utdanningsprogrammer som fremmer kritisk tenkning, mediekunnskap og toleranse i skoler og samfunnet for øvrig.

• Samarbeide med frivillige organisasjoner og lokale aktører: Støtte organisasjoner og prosjekter som jobber med å forebygge ekstremisme, både økonomisk og gjennom samarbeid om ulike tiltak og aktiviteter.

ii) Forbedre forholdene for sårbare grupper

• For å forbedre forholdene for sårbare grupper, kan det norske politiske systemet:

• Sikre tilgang til grunnleggende tjenester: Arbeide for at alle innbyggere, uavhengig av deres bakgrunn og sosioøkonomiske status, har tilgang til grunnleggende tjenester som helse, utdanning og sosial støtte.

• Styrke innsatsen mot fattigdom og sosial ulikhet: Implementere politiske tiltak som sikrer en mer rettferdig fordeling av ressurser og muligheter i samfunnet, og bidrar til å redusere fattigdom og sosial ulikhet.

• Fremme arbeidsinkludering og yrkesrettet opplæring: Styrke tiltak og programmer som hjelper sårbare grupper med å få tilgang til arbeidsmarkedet, samt tilby opplæring og kompetanseheving som kan forbedre deres jobbmuligheter.

• Styrke det sosiale sikkerhetsnettet: Sikre at sosiale støtteordninger er tilstrekkelige og tilgjengelige for alle som trenger dem, og at de er utformet på en måte som motvirker stigmatisering og marginalisering.

• Legge til rette for deltagelse og medvirkning: Arbeide for at sårbare grupper får muligheten til å delta og påvirke beslutninger som berører deres liv og velferd, både på lokalt og nasjonalt nivå.

1. Økt tilskuddsordninger og anerkjennelse for gode tiltak mot ekstremisme er viktig av flere grunner:

• Ressursbehov: Mange frivillige organisasjoner og trossamfunn har begrensede ressurser og trenger økonomisk støtte for å kunne iverksette effektive tiltak mot ekstremisme. Økte tilskudd kan hjelpe dem med å ansette kvalifisert personell, utvikle og implementere programmer og aktiviteter, og nå ut til et bredere publikum.

• Gjenkjenning og motivasjon: Anerkjennelse av gode tiltak mot ekstremisme kan motivere flere organisasjoner og trossamfunn til å engasjere seg i dette arbeidet. Offentlig anerkjennelse og støtte gir en positiv oppmerksomhet og kan inspirere andre til å følge eksempelet.

• Samarbeid og nettverksbygging: Økte tilskuddsordninger og anerkjennelse kan legge til rette for samarbeid og nettverksbygging mellom ulike organisasjoner og trossamfunn som arbeider mot ekstremisme. Dette kan bidra til erfaringsutveksling, deling av beste praksis og koordinering av felles initiativer, noe som øker effektiviteten og rekkevidden av tiltakene.

• Forebygging og langsiktig effekt: Investering i forebyggende tiltak mot ekstremisme, som utdanning, dialog og inkludering, har en langsiktig effekt på samfunnet. Økte tilskuddsordninger og anerkjennelse kan bidra til å skape et mer tolerant og inkluderende samfunn, der ekstremistiske holdninger og grupperinger får mindre grobunn.

• Sikkerhet og stabilitet: Økt støtte til tiltak mot ekstremisme kan bidra til økt sikkerhet og stabilitet i samfunnet ved å redusere rekruttering til ekstremistiske grupper og forebygge voldelige konflikter. Dette er ikke bare viktig for enkeltindivider og deres familier, men også for samfunnet som helhet og for nasjonens sikkerhet.

• Økonomisk gevinst: Selv om økt tilskuddsordninger og anerkjennelse krever investeringer, kan de resultere i betydelige økonomiske gevinster på lang sikt. Forebygging av ekstremisme kan redusere kostnader knyttet til sikkerhet, rettshåndhevelse, rehabilitering og integrering, samt styrke sosial og økonomisk utvikling.

• Samlet sett vil økte tilskuddsordninger og anerkjennelse for gode tiltak mot ekstremisme bidra til et tryggere, mer inkluderende og tolerant samfunn. Dette vil gagne både enkeltindivider og samfunnet som helhet, og representerer en investering i en bedre fremtid.

1. Internasjonalt tverrfaglig samarbeid:

• Deling av kunnskap og beste praksis: Gjennom internasjonalt samarbeid kan land og organisasjoner lære av hverandres erfaringer og dele beste praksis innen forebygging og bekjempelse av ekstremisme. Dette kan bidra til å utvikle mer effektive og målrettede tiltak som kan tilpasses lokale forhold og kulturer.

• Koordinering av innsats: Ekstremistiske grupper og ideologier opererer ofte over landegrenser. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å koordinere og styrke innsatsen mot disse gruppene og deres rekrutteringsmetoder, samt for å forhindre spredning av ekstremistisk materiale og propaganda.

• Felles politiske løsninger: Gjennom internasjonalt samarbeid kan land komme frem til felles politiske løsninger og strategier for å bekjempe ekstremisme. Dette kan omfatte internasjonale avtaler, konvensjoner, og styrking av nasjonale lovgivninger som kan bidra til å redusere ekstremismens omfang og innflytelse.

• Styrking av utdanning og bevissthet: Internasjonalt samarbeid kan bidra til å styrke utdanningsinstitusjoner og lærerressurser på tvers av landegrenser. Dette inkluderer utvekslingsprogrammer, opplæring av lærere, og utvikling av pedagogiske ressurser som fremmer toleranse, kritisk tenkning, og inkludering.

• Engasjement av frivillige organisasjoner og trossamfunn: Gjennom internasjonalt samarbeid kan frivillige organisasjoner og trossamfunn dra nytte av hverandres erfaringer og ressurser, og utvikle felles tiltak for å bekjempe ekstremisme. Dette kan omfatte felles prosjekter, nettverksbygging, og erfaringsutveksling.

• Media og kommunikasjon: Internasjonalt samarbeid kan bidra til å styrke medias rolle i å fremme toleranse, mangfold, og kritisk tenkning. Dette kan inkludere utveksling av journalistiske metoder, utvikling av felles retningslinjer for rapportering om ekstremisme, og samarbeid om å bekjempe spredning av falske nyheter og desinformasjon.

• Forebygging av radikalisering og rekruttering: Gjennom internasjonalt samarbeid kan land og organisasjoner dele informasjon og ressurser for å bedre forstå og forebygge radikalisering og rekruttering til ekstremist d begrensede ressurser eller manglende erfaring med å håndtere problemet.

• Internasjonal solidaritet: Tverrfaglig samarbeid på internasjonalt nivå fremmer en følelse av felles ansvar og solidaritet i kampen mot ekstremisme. Dette kan bidra til å styrke det internasjonale samfunnets vilje til å stå sammen mot ekstremistiske trusler og utfordringer.

• Overvåking og evaluering: Gjennom internasjonalt samarbeid kan land og organisasjoner utvikle felles metoder for overvåking og evaluering av tiltak mot ekstremisme. Dette kan bidra til å sikre at ressursene blir brukt effektivt og at tiltakene har den ønskede effekten.

• I sum er internasjonalt tverrfaglig samarbeid innen utdanning, frivillig sektor, media og politiske vedtak avgjørende for å bekjempe ekstremisme på en helhetlig og effektiv måte. Gjennom samarbeid, deling av ressurser og kunnskap, og et felles engasjement kan vi styrke våre samfunn og gjøre verden til et tryggere og mer inkluderende sted.

2- Forebygging av ekstremisme gjennom media:

Media spiller en viktig rolle i formingen av offentlige meninger og holdninger. Det er derfor viktig at media tar et ansvar for å forebygge ekstremisme og radikalisering. Her er noen forslag til tiltak som kan bidra til dette:

• Økt mediekompetanse: Styrke opplæringen i mediekompetanse og kildekritikk for både journalister og allmennheten. Dette kan hjelpe med å identifisere og motstå ekstreme budskap og falske nyheter som kan bidra til polarisering og radikalisering.

• Ansvarlig journalistikk: Oppfordre media til å utøve ansvarlig journalistikk ved å unngå sensasjonalisme og unyansert dekning av konflikter og ekstreme grupper. Dette kan bidra til å redusere spredningen av ekstreme ideologier og usannheter som kan føre til radikalisering.

• Styrke etisk regelverk: Styrke eksisterende etiske retningslinjer og regulering av mediebransjen for å sikre at media opprettholder et høyt nivå av integritet og uavhengighet. Dette kan bidra til å motvirke spredningen av ekstremistiske ideer og propaganda.

• Fremme mangfold og inkludering: Støtte tiltak som fremmer mangfold og inkludering i media, både når det gjelder ansatte og innhold. Dette kan bidra til å skape et mer balansert og representativt bilde av samfunnet og redusere polariseringen som kan føre til radikalisering.

• Samarbeid med frivillige organisasjoner og ekspertmiljøer: Oppfordre media til å samarbeide med frivillige organisasjoner, akademikere og andre eksperter for å skape innhold som bidrar til å øke forståelsen for ulike kulturer, religioner og samfunnsgrupper. Dette kan bidra til å bygge broer og motvirke fordommer og stigmatisering som kan føre til radikalisering.

• Støtte til medieprosjekter som forebygger ekstremisme: Tilby økonomisk støtte og andre ressurser til medieprosjekter som bidrar til å forebygge ekstremisme og radikalisering. Dette kan omfatte dokumentarer, podkaster, debattprogrammer og andre initiativer som bidrar til dialog og forståelse mellom ulike samfunnsgrupper.

• Åpenhet og dialog: Oppfordre media til å være åpne for dialog og samarbeid med ulike samfunnsgrupper og organisasjoner, inkludert de som arbeider med forebygging av ekstremisme. Dette kan bidra til en mer helhetlig og nyansert dekning av temaer som berører ekstremisme og radikalisering

3- Å motvirke ekstremisme gjennom utdanning, kan følgende tiltak:

• Opprettelse av et senter for moderne islamske studier: Det kan etableres et senter for moderne islamske studier som kan samarbeide med universiteter for å tilby kurs og programmer. Dette vil bidra til å øke kunnskapen om og forståelsen av islam i et moderne og tolerant perspektiv.

• Utdanningsprogrammer i skoler og voksenopplæring: Innføre utdanningsprogrammer i skoler og voksenopplæring som fremmer kulturell forståelse, toleranse og inkludering. Disse programmene kan også inkludere samfunnsbevissthet og kritisk tenkning for å forhindre radikalisering.

• Kulturelle og kunstneriske arrangementer: Arrangere kulturelle og kunstneriske arrangementer som paneldiskusjoner, konferanser og seminarer for å øke bevisstheten om ulike kulturer, religioner og livssyn. Dette vil bidra til å fremme dialog, forståelse og respekt mellom ulike grupper i samfunnet.

• Opprettelse av en hjelpetelefon for ungdom: Etablere en hjelpetelefon der unge mennesker kan stille spørsmål om religion, kultur og identitet på en trygg og anonym måte. Dette kan bidra til å avklare misforståelser og usikkerhet som kan føre til radikalisering.

• Etablering av et institutt for deradikalisering: Opprette et institutt for deradikalisering som arbeider med forskning, utdanning og praktiske tiltak for å forebygge og bekjempe radikalisering og ekstremisme. Instituttet kan samarbeide med skoler, universiteter, frivillige organisasjoner og offentlige etater for å utvikle effektive strategier og metoder.

Ved å implementere disse tiltakene kan Norge arbeide mot å redusere risikoen for ekstremisme og radikalisering i samfunnet gjennom utdanning og bevisstgjøring.

4- Etablering av «Regionalt samarbeidssenter»

• Helhetlig tilnærming: Etablering av et regionalt samarbeidssenter med representanter fra ulike sektorer vil bidra til en helhetlig og koordinert tilnærming til problemene knyttet til ekstremisme, hatefulle ytringer, diskriminering og mobbing. Dette vil sikre at tiltak og programmer som implementeres, adresserer alle aspekter av problemet og tar hensyn til ulike perspektiver og behov.

• Deling av informasjon og ressurser: Gjennom et slikt samarbeidssenter kan deltakerne dele informasjon, beste praksis og ressurser. Dette vil bidra til mer effektive og målrettede tiltak, samt styrke alle deltakerne gjennom kunnskapsdeling og samarbeid.

• Økt koordinering: Et regionalt samarbeidssenter vil bidra til bedre koordinering mellom de ulike aktørene involvert i bekjempelsen av ekstremisme, hatefulle ytringer, diskriminering og mobbing. Dette vil redusere risikoen for overlappende arbeid og sikre en mer strategisk og koordinert tilnærming til problemene.

• Lokal forankring: Ved å samarbeide på regionalt nivå kan samarbeidssenteret sikre at tiltak og programmer er godt forankret i lokalsamfunnene og tilpasset lokale behov og kontekster. Dette vil øke sjansene for at tiltakene blir vellykkede og bærekraftige.

• Tillitsbygging: Samarbeid mellom politiske, byråkratiske, sikkerhetsetatene, frivillige organisasjoner og trossamfunn vil bidra til å bygge tillit og forståelse mellom de ulike aktørene. Dette vil igjen øke deres evne til å arbeide sammen på tvers av sektorer og kulturelle skillelinjer for å bekjempe ekstremisme og relaterte utfordringer.

• Styrket samfunnsengasjement: Et regionalt samarbeidssenter vil gi en plattform for samfunnsengasjement og inkludering av ulike samfunnsgrupper i arbeidet mot ekstremisme og relaterte utfordringer. Dette vil bidra til å styrke samfunnets motstandskraft mot ekstremisme og sikre bred støtte for tiltakene som implementeres.

• Forebyggende arbeid: Etablering av et regionalt samarbeidssenter vil bidra til å styrke det forebyggende arbeidet mot ekstremisme og relaterte utfordringer. Dette vil gjøre det lettere å identifisere og håndtere risikofaktorer og sårbarheter før de utvikler seg til mer alvorlige problemer.

Samlet sett vil etablering av et regionalt samarbeidssenter med representanter fra ulike sektorer bidra til en mer helhetlig, effektiv og bærekraftig tilnærming til bekjempelse av ekstremisme, hatefulle ytringer, diskriminering og mobbing. Dette vil styrke samfunnets motstandskraft og bidra til å skape et tryggere og mer inkluderende miljø for alle.

• Økt synlighet og legitimitet: Etableringen av et regionalt samarbeidssenter vil øke synligheten og legitimiteten til arbeidet som gjøres for å bekjempe ekstremisme og relaterte utfordringer. Dette vil sende et sterkt signal til offentligheten om at myndigheter, frivillige organisasjoner og trossamfunn tar disse problemene på alvor og jobber sammen for å finne løsninger.

• Økt kapasitetsbygging: Gjennom samarbeidet i et regionalt samarbeidssenter, vil deltakerne ha muligheten til å bygge kapasitet og utvikle ferdigheter som er nødvendige for å bekjempe ekstremisme og relaterte utfordringer på en effektiv måte. Dette kan omfatte opplæring, veiledning og nettverksbygging mellom deltakerne.

• Innovasjon og utvikling av nye metoder: Samarbeidet mellom ulike aktører i et regionalt samarbeidssenter vil også bidra til å fremme innovasjon og utvikling av nye metoder og strategier for å håndtere ekstremisme og relaterte utfordringer. Dette vil sikre at tiltakene som implementeres, er oppdaterte og tilpasset de stadig skiftende utfordringene som samfunnet står overfor.

• Økt samarbeid på tvers av landegrenser: Et regionalt samarbeidssenter kan også fungere som en brobygger mellom ulike land og regioner som står overfor lignende utfordringer knyttet til ekstremisme og relaterte problemstillinger. Dette vil bidra til økt samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av landegrenser, noe som er avgjørende for å håndtere globale utfordringer som ekstremisme.

I sum vil etablering av et regionalt samarbeidssenter som består av representanter fra ulike sektorer bidra til en mer robust og effektiv tilnærming til bekjempelse av ekstremisme, hatefulle ytringer, diskriminering og mobbing. Dette samarbeidet vil styrke samfunnets motstandskraft, fremme inkludering og sikre at tiltakene som implementeres, er godt forankret i lokalsamfunnene og tilpasset deres behov og kontekster.

VEDLEGG 1

NOEN ORGANISASJONER OG TILTAK SOM ER BLITT STARTET I REGI AV DEN NORSKE HIZMETBEVEGELSEN SOM ER AKTIVE FOR BEKJEMPELSE AV EKSTREMISME

1. EN VERDEN I DIALOG
2. Ramadangjest:

Ramadangjest-prosjektet har en positiv effekt når det gjelder å forebygge radikalisme og ekstremisme i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Ved å invitere til middag hos en muslimsk familie under fastemåneden Ramadan, gir prosjektet en mulighet for norske og muslimske ungdommer å bli bedre kjent med hverandre, dele erfaringer og lære om hverandres kulturer og tradisjoner.

Gjennom dialog og felles opplevelser kan man bygge tillit og forståelse mellom ulike kulturer og livssyn, og dermed motvirke polarisering og ekstremisme. Ved å oppleve Ramadan sammen med muslimske familier, kan man få en dypere forståelse for muslimenes religiøse praksis og hva som motiverer dem til å faste.

Ved å invitere til middag hos en muslimsk familie, gir Ramadangjest-prosjektet også en mulighet for å bryte ned fordommer og misforståelser om islam og muslimer. Gjennom å oppleve muslimske familier på en personlig og intim måte, kan man se at de ikke er så forskjellige fra en selv, og at man kan ha mye til felles til tross for forskjeller i kultur og religion.

På denne måten bidrar Ramadangjest-prosjektet til å skape en mer inkluderende og tolerant samfunn, der ulike kulturer og livssyn kan leve side om side i fred og harmoni. Gjennom å øke kunnskapen og forståelsen mellom ulike grupper i samfunnet, kan man bygge broer og forebygge radikalisme og ekstremisme.

2. MANGFOLDSHUSET:
3. Prosjektet «Åpen dør»:
4. Åpen dør for et bedre samfunn:

Prosjektet Åpen dør for et bedre samfunn har som mål å forebygge ekstremisme gjennom å bygge broer mellom mennesker med ulik bakgrunn, tro og kultur. Ved å legge til rette for møter på tvers av kulturell- og religiøs/ikke-religiøs bakgrunn, bidrar prosjektet til å skape mer forståelse og respekt mellom ulike grupper i samfunnet. Dette er viktig for å motvirke polarisering og fordommer som kan føre til at noen faller utenfor og blir sårbare for radikalisering.

Gjennom å delta i prosjektet, blir deltakerne bedre rustet til å være kildekritiske til radikal og ekstremistisk informasjon de kan komme over. Dette er en viktig faktor i å forebygge ekstremisme, da det gir deltakerne evnen til å identifisere og avvise ekstreme ideologier og budskap som kan føre til vold og konflikt.

I tillegg til å forebygge ekstremisme på individnivå, har prosjektet også en positiv effekt på samfunnet som helhet. Ved å legge til rette for møter mellom ulike grupper, bidrar prosjektet til å skape en mer inkluderende og samarbeidsorientert kultur i samfunnet. Dette kan bidra til å redusere spenninger og konflikter mellom ulike grupper, og skape en mer harmonisk og fredelig samfunnsstruktur. Langsiktige mål for prosjektet inkluderer å knytte bånd mellom deltakerne, slik at det dannes varige nettverk og vennskap på tvers av ulike kulturelle og religiøse bakgrunner. Dette kan bidra til å skape en mer integrert og inkluderende samfunnsstruktur, der ulike grupper samarbeider og støtter hverandre på tvers av ulikheter.

Alt i alt kan prosjektet Åpen dør for et bedre samfunn ha en positiv effekt på forebygging av ekstremisme og bidra til en mer harmonisk og inkluderende samfunnsstruktur. Ved å skape forståelse og respekt mellom ulike grupper, kan prosjektet bidra til å motvirke polarisering og fordommer som kan føre til vold og konflikt.

3. MENTORUNG:

Verdicoaching: Verdi Coaching-prosjektet kan ha en positiv effekt når det gjelder å forebygge radikalisme og ekstremisme blant ungdommer. Ved å fokusere på universelle verdier som empati, respekt og ansvarlighet, kan prosjektet bidra til å styrke ungdommers forståelse av viktigheten av å respektere og verdsette ulikheter mellom mennesker. Dette kan igjen bidra til å redusere polarisering og fremme et mer inkluderende samfunn.

Ved å gi ungdommer en arena der de kan utforske sine egne verdier og utvikle en helhetlig menneskeidentitet, kan Verdi Coaching også bidra til å øke deres selvtillit og selvbilde. Dette kan igjen føre til at de er mindre sårbare for å bli rekruttert til radikale eller ekstremistiske grupper som søker å utnytte usikkerhet og frustrasjon blant ungdommer.

Gjennom å gi elevene muligheten til å samarbeide og jobbe sammen på tvers av ulikheter, kan Verdi Coaching også bidra til å bygge broer mellom forskjellige kulturelle og sosiale grupper, og dermed redusere sjansen for polarisering og konflikt. Det kan også være positivt at prosjektet er aktivitetsbasert, slik at elevene kan oppleve læring og utvikling på en morsom og engasjerende måte.

Alt i alt kan Verdi Coaching-prosjektet være et viktig bidrag til å forebygge radikalisme og ekstremisme blant ungdommer ved å styrke deres forståelse av universelle verdier, deres selvtillit og selvbilde, og deres evne til å samarbeide og kommunisere på tvers av ulikheter.

•  

Notater: Denne rapporten er utarbeidet under DNHB sine idebank møter i samarbeid med både nasjonalt og internasjonalt spesialister og akademikere.